FONOSERIEN - ”De magiske lydene”

Denne artikkelen er skrevet på grunnlag av forskning, teori og egne erfaringer.

Når barn har artikulasjonsvansker (talevansker), er det problemlydene en må ta fatt i. Frem til våre dager har ikke språklyder og bokstaver vært forbundet med noe særlig mening. Mening blir det først når lyder og bokstaver kommer sammen og blir til ord.

Den metoden for bokstavinnlæring som har vært brukt før, og som også brukes nå, er stort sett som følger: Barnet blir for eks. presentert for et bilde av solen. Under bildet står ordbildet ”sol” og øverst til venstre står bokstaven ”s”. I første omgang knytter en bokstaven til ord som begynner med bokstaven. For førskolebarn med språk- og artikulasjonsvansker gir denne metoden liten mening. Tidspunktet for lesemodenhet kan variere ganske mye, og førskolebarn med språk- og talevansker er ofte litt sent ute.

Eksempel på å gi språklyd og bokstav mening.

I eventyret: ”Vesle Nina og lua hennes,” et eventyr fra FONOSERIEN, farer Nina og Eilian av gårde i romskipet, og det er romskipets motor som synger: ”N n n n.” Slik får n-lyden liv, mening og innhold, og barna får en ”knagg” å henge den på.

FONOSERIEN er en helt ny måte å presentere språklyder og bokstaver på. Den vil være et godt redskap i arbeidet med førskolebarn som har språk- og talevansker, og den er nyttig når en skal tømre språklyder sammen til ord. Mening gir motivasjon. Det er godt mulig at FONOSERIEN også vil fremskynde modning for lese- og skriveøvelser. FONOSERIEN gjør språklyder og bokstaver levende for barn med talevansker, men det som er viktig og godt for disse barna er godt for alle barn. Jeg fikk ideen til FONOSERIEN gjennom arbeidet mitt som logoped og audiopedagog. Jeg har brukt utkast til FONOSERIENS eventyr i trening med barn. Nå, som pensjonist, har jeg trenet med to barn i nabolaget. Senere i artikkelen ønsker jeg å bruke eksempler fra dette arbeidet for å gi et lite bilde på trening med språklyder og ord.

Setningsmelodi og tonelag

Setningsmelodi og tonelag er en viktig del av språket, og har stor betydning for læring av språk.

Det finnes mange eksempler på dette. Min lille niese hadde foreldre som begge kom fra Sogn. De slo seg ned på Østlandet. og veslejenta lå ute i vogna si, mens nabobarna lekte i nærheten. Etter hvert kunne jeg tydelig høre at jenta bablet på ”østlandsk.” Her hadde påvirkningen fra de andre barna vært sterkere enn påvirkningen fra foreldrene – pussig nok.

På et visst nivå på bablestadiet kan en ofte høre på tonefallet hvor barnet kommer fra, sør, nord, øst eller vest. Setningsmelodi og tonelag inneholder en magisk musikk, en musikk som kan romme all verdens følelser og sinnsstemninger. Kanskje selve begynnelsen på språkets opprinnelse ligger nettopp her – i setningsmelodi og tonelag.

Hos barn med store talefeil ser en ofte eksempler på at setningsmelodien er på plass, selv om barnet stort sett bare snakker i vokaler.

Dette er nok et eksempel på at setningsmelodien kommer først, og at språklydene etterhvert kommer smygende inn i setningsmelodien.

Trening  med språk og språklyder

Hos de fleste barn kommer språklydene spontant i tur og orden. Barn med talevansker har ofte behov for en god del hjelp.

Eksempel fra trening med Per. ( Dette er hentet fra en oppgave jeg skrev I forbindelse med min logopedutdanning).

Per snakket stort sett bare i vokaler, og det var omtrent umulig å forstå hva han sa, hvis ikke meningen gikk klart frem av situasjonen.

En dag øvde vi med begrepet ”over”. Vi hadde hvert vårt sett med fargerike plastfrosker som skulle hoppe over et hinder. Når jeg sa hopp over! skulle Per sin frosk hoppe, og omvendt.

Per sa: ”Obb åe” (hopp over).  Så hendte det at en av mine frosker landet ved siden av hinderet. Jeg sa: ”Men den hoppet jo ikke over. Den hoppet ved siden av.” En stund etter hoppet en av Pers frosker ved siden av. Da tok han den opp, brukte pekefingeren mot den og sa irettesettende: ”U ie a, ie åe.” Oversatt blir det: Du siden av, ikke over. Dette er også et godt eksempel på at barnas språkforståelse ligger langt forut det som barnet kan uttrykke selv.

Integrering av nye ord og språklyder i barnets hverdag

Vesle Marius skulle lære kj- lyden, og jeg leste eventyret om ”Vesle Kjappi” for ham. Dette er et eventyr fra FONOSERIEN, og det presenterer kj- lyden. Den er som kjent problematisk for mange barn.

Vesle Kjappi er et lite tog som kjører på skinnegangen. Hver gang hun opplever noe nytt, blåser hun i fløyta si. Skinnegangen var et ukjent begrep for vesle Marius. Jeg forklarte så godt jeg kunne, ved hjelp av Brio, men dette var jo ikke et riktig tog. Marius sin bestemor tok begge barnebarna med seg til hjemstedet sitt på besøk. De reiste med Bergensbanen. Så kjørte de med toget på skinnegangen, og de stoppet ved mange stasjoner, og så fikk de se og høre at det ble blåst i fløyta før avgang osv. Spør om det var stas! Dette er et fint eksempel på aktiv bruk av nye ord og uttrykk i barns hverdag.

Ordet skimte har også hatt sitt utspring i ”Vesle Kjappi.”  Dette ordet brukes kanskje ikke så mye til daglig, og vesle Mia forstod det ikke. Jeg forklarte ordet, men jeg skjønte at Mia ikke var helt med. En dag da tåka lå tykk ute, gikk vi sammen til vinduet, og jeg sa: ”Se! Der sitter pusen under bjørka. Vi kan så vidt skimte den gjennom tåka, og ser du båten nede på fjorden. Den er jo nesten blitt borte i tåka, men vi kan så vidt skimte den også.”

Så var det ordet hiet. Hva betyr det? spurte vesle Mia engang bestemor leste om Vesle Kjappi på sengekanten. Her måtte det forklaring til, og bestemor forklarte: Hiet er soveplassen til bjørnen. Han sover i hiet sitt hele vinteren, osv. Slik utvides barnas ordforråd på en naturlig måte.

Det er viktig å gi barna gode opplevelser

Det er et stadig tilbakevendende tema i tiden, hvor viktig det er å lese og synge for barn. Lese billedbøker, se film, spille lotto, bruke rim og regler, men like viktig er det å bruke nye ord og uttrykk i hverdagen og snakke sammen om det vi hører, ser og opplever. Det må forankres i barnets hverdag og virkelighet. Da blir språket levende.

Når vi opplever ting sammen, skapes en god grobunn for læring.  Dette gir oss også en fin mulighet til å svare på mange av barnas hvem? hva? hvor? og hvorfor?Slike fortrolige stunder skaper samhørighet, vennskap, og trygghet. Vi blir kjent med hverandre. FONOSERIEN er med på å bygge opp en variert begrepskonto og gi barna et godt grunnlag for skolen og livet.

Eksempel på å tømre språklyder sammen til ord, og eksempel på automatiseringsprosessen

Vesle Mia på fem år hadde store talevansker. Hun sa for eks. jaj istedenfor vann. Hun mestret ikke språklydene v og  n.

For å få frem v- lyden lekte vi at vi var bier som fløy rundt og summet: Vvvvvv. Slik gav vi lyden mening. Lyden er hentet fra Lille Bi (en liten bie) i eventyret: ”Vesle Vimbo” fra FONOSERIEN.

Så var v– lyden på plass. Lignende prosedyrer ble fulgt for å få a- og n- lydene på plass. Ved hjelp av tegninger, leker, spill, språklyder, stavelser og bokstaver, tømret vi så v a nn sammen til vann.

Det tok tid, men en dag klarte Mia det. Vi øvde på å si vann mange ganger, og hun klarte det fint så langt. Så kom neste skritt. Jeg sa: Så flink du er, Mia! Nå klarte du å si vann helt riktig!

Da så Mia på meg med strålende brune øyne og utbrøt nikkende: ”Jaj” Det var fremdeles jaj som var vann for vesle Mia. Nå var det tid for omprogrammering.

Vi måtte begynne forfra igjen. Snart klarte Mia å si vann riktig i treningssituasjonen, og hun skjønte at dette var den riktige måten å si vann på, men i spontan tale var det verre.  Automatiseringsprosessen for den nye måten å si ordet på tok tid. Det var ikke så enkelt å erstatte jaj med vann i spontan tale. Her måtte bestemor og hele familien trå til hjemme og minne Mia på den riktige talemåten.

Vesle Mia jobbet med ordet vann fra høsten av, og helt til jul, Vann var et veldig vanskelig ord for henne, men hun lærte også riktig uttale av mange andre ord i dette tidsrommet.

Det var stor stas den dagen Mia gledestrålende kom og sa: ”Jeg husket det! Jeg tenkte det inne i hodet mitt, og så sa jeg det riktig. Jeg tenkte på når vi øvde.” I treningssituasjonen ble Mia vant til å tøye utholdenheten sin.

Barn trenger noe å ”bryne” seg på. ”Motgang gjør sterk,” heter det.  Det ligger stor tilfredsstillelse i å vite at ”nå har jeg gjort en god jobb,”

Når en kjenner og har fortrolighet til barnet, vet en forhåpentlig sånn noenlunde hvor langt en kan ”tøye strikken.”

Det er nok mange logopeders erfaring at det tar tid å ”avautomatisere” feil talemåte, spesielt ved store talevansker. Her kan foreldrenes innsats og ressurser være til stor hjelp.

FONORERIEN er et hjelpemiddel for å gjøre språklyder og bokstaver levende for barn. For å lære barn med talefeil riktig talemåte er en ofte nødt til å bygge opp ordene fra bunnen av. Jeg har mange ganger savnet et redskap som FONOSERIEN i arbeidet mitt. Språklyder alene er jo også mye lettere å si enn hele ord, I FONOSERIEN får lyd og bokstav mening i seg selv, da går arbeidet mye lettere. Ved hjelp av språklyder og bokstaver, språkets byggeklosser, tømrer vi ordene sammen.

Uformell læring

Det er den naturlige, uformelle læringsprosessen jeg har brukt som mal og forbilde i utarbeidelsen av FONOSERIEN. Jeg har tatt utgangspunkt i opplevelser, spenning og den raushet som kjennetegner språk i naturlig bruk.

Barn lærer begrepene ved at nye ord kommer i stadig ny ”innfatning”, og på grunn av dette lærer de også å forme egne setninger.

Mange ganger har jeg opplevd at ord som jeg i utgangspunktet har trodd var vanskelige for små barn, slett ikke var så vanskelige når det kom til stykket. Det er situasjonen, opplevelsen av følelsene rundt, og hyppigheten av meningsfulle gjentagelser av ordet som avgjør hvor kjapt barn lærer.

Litt om motivering

For førskolebarn med språk- og talevansker er det spesielt viktig å gjøre øving spennende.

Her er motiveringsspill et godt redskap.  Det er utrolig hvor motiverte barn blir, og hvor glatt de lærer, når bare leken er spennende nok.

Eksempler på motiveringsspill:

Blåse såpebobler, Kaste baller (med borrelås) mot målskive, Hoppe med sprettefrosker,  Glansbilder i album. Sprettetrakt og små ping-pong- baller til å sprette med, og Clikits fra Lego osv Det sistnevnte ”spillet” er visst mange steder blitt en motesak blant småjenter.

Ettersom barna vokser, kommer konkurranseaspektet sterkere inn i bildet. Nå blir det spennende å vinne, å samle flest poeng. Eksempel på slike motiveringspill er gjettespill, terningspill, Kims lek og lignende.

Det karakteristiske med disse spillene er at de kan deles opp i sekvenser, slik at vi kan putte øvelser innimellom.

I løpet av en ”time” – ca. 45 min. – øver vi på flere forskjellige språkelement og vi bruker flere typer varierte motivasjonsspill.

Barn synes slike leker er morsomme. Når vi øver på språkelement sammen med motiveringsspill, etterligner vi barnets naturlige måte å lære på. Slike tilrettelagte leker har mye til felles med uformell lek.

I uformell lek som fotball, sykling og forskjellige typer av spill, har barn en naturlig kraft som driver dem frem. Her er motivasjonen for trening sterk. I taletrening gir den ekstra motivasjon som motiveringsspill er, et pluss.

Eksempel på bruk av motiveringsspill

Vi blåser såpebobler og øver vekselvis. Slik blir øvingslyden/øvingsordet å likne med en trylleformel som holder leken i gang.

Bruk av motiveringsspill gir et godt grunnlag for dybdetrening av språklyder og ord, noe som er helt nødvendig i arbeidet med førskolebarn som har språk- og talevansker. Vi trenger mye variasjon i en treningstime. Vi trenger variasjon i bruk av motiveringsspill, variasjon i øvingselementer, og ikke minst en utbredt raushet i form av oppmuntring, mye ros og positiv bekreftelse som støtte på veien.

Barnets øvingsbok er viktig

I denne boken, som ”produseres” under trening, blir øvingslyder og øvingsord tegnet inn.

Vi bruker den til trening, og vi bruker den til repetisjon. Når barnet repeterer ord det har lært, får det sette klistremerker rundt bildet, eller bokstaven, i boken sin.

Boken er fin å bruke til repetisjon, og ikke minst for å kunne påvise fremgang. Dette er motivasjonsskapende.

Vesle Mia har vært veldig opptatt av hva hun har lært. Hun kommer stadig tilbake til: ”Dette klarte jeg ikke før, men nå klarer jeg det. Før sa jeg jaj, men nå sier jegvann.”

Eksempel på ”knep” for å lære språklyder

Følgende er eksempel på dybdetrening. For å få frem vanskelige lyder har vi noen lure knep på lager, som for de uinnvidde kan se ut som det rene hokus – pokus.

Eksempel fra trening med Mia.

Foruten kj- lyden hadde hun problem med flere andre språklyder også, for eks. lydene:  k, g, l, v, f, s- og r og konsonantforbindelser. Etter at hun hadde lært kj- lyden (med hjelp fra eventyret Vesle Kjappi) tok vi fatt på k- lyden. Som hjelpemiddel brukte vi to teskjeer, en til hver av oss. Først øvde vi flere ganger på språklyden t som hun sa perfekt. (Mye skryt og oppmuntring underveis, og motiveringspill mellom hver øving).

Så oppfordret jeg henne til å si a. Det gikk fint, og nå lå tunga i fin utgangsposisjon.

Så la jeg teskjeen hennes på tippen av tunga hennes, holdt tunga lett nede, og spurte: Kan du si t nå?

Når tunga ble holdt ned fremme, så måtte den jo gå opp bak, og da ble det en k-lyd. Vi trente på k- lyden en stund. Så ba jeg henne om å si k- lyden høyt (med stemme) samtidig med at jeg viste henne hvordan. (Skje på tungetippen og lyden g ). Vips! Så var både lyden k og lyden g på plass. Vi øvde på disse lydene en liten stund hver øvingstime (for å automatisere dem). Så begynte vi å bruke dem i ord: Kake, kom, ku, gå, gape, osv. Mia løp selv til kjøkkenskuffa og hentet seg teskje når hun følte behov for det. Mia fikk mye ros for å prøve, og når hun så klarte lyden eller ordet vi øvde på, da sto jubelen høyt i taket.

For noen barn kan FONOSERIEN være det lille ekstra som skal til for å tydeliggjøre lydene, mens andre barn vil trenge ekstra, tilrettelagt trening ved siden av. Det avhenger av hvor store talevanskene er.

Konsonantforbindelser

Vesle Marius hadde store vansker med konsonantforbindelser. Det krevde mye trening.

Et av motiveringsspillene var en sprangridningsbane med blomster, hinder, og små hester som skulle hoppe over hinder (hjemmelaget). På veien frem mot det første hinderet sto ly.  På det første hinderet sto bokstaven k, og på det neste sto bokstaven t. Marius trente på ordet lykt ved å føre hest mot hinder og hoppe over. Han ble helt oppslukt av dette.

Til å begynne med sa han lutt, lukk og lutk, men hørte også selv når det ble feil. Han prøvde igjen, og igjen, helt til det ble riktig. Det er fint når en finner motiveringsspill som setter den indre motivasjonen i gang. Denne gangen traff jeg blink!

Det er viktig at barn får hjelp tidlig

Det er viktig og nødvendig at barn med språk- og talevansker får hjelp så tidlig som mulig.

Holdninger som: Vent og se! Det ordner seg nok, som så ofte blir brukt, er ganske skumle. Verdifull tid går tapt, og feilene automatiseres.

Det er i førskolealder grunnlaget for språket blir lagt, og det er foreldre, søsken, venner, besteforeldre og førskolelærere som naturlig nok har størst mulighet til å påvirke barns språk- og taleutvikling i denne viktige perioden.

Førskolelærere som ”vakthunder og pleiere” av språket

Foreldre som har barn med språk- og talevansker, har behov for hjelp, støtte og veiledning. De som i første rekke peker seg ut som hjelpere, er førskolelærerne. Det ville være ønskelig og nyttig om disse gjennom sin utdannelse, eller gjennom videreutdannelse fikk innføring og kompetanse i språk- og taletrening. De ville da stå sterkere i arbeidet med å gi hjelp til barn med språk- og talevansker. Dette ville også gi foreldreveiledning et løft.

Det ville være fint om språk- og talevansker kunne bli en del av utdannelsen for førskolelærere eller at dette temaet blir lagt opp som etterutdanning.

I tillegg ville det ville være fint om logopeder fikk frigjort mer tid for å kunne dele sin ekspertise med førskolelærere. I tidsskriftet Spesialpedagogikk leste jeg at det var opprettet en nettside: ”Zareptas Krukke,” der logopeder som arbeider med afasi-pasienter kan gå inn på nettet og dele erfaringer med hverandre.

(Dette er et ypperlig tiltak, og det ville være fint med en Zareptas krukke for formidling av erfaringer i taletrening også).

Viktige tema for hva som må læres er:

Fonetikk: Hvor og hvordan lages de forskjellige språklydene?

Motiveringsspill. Hvordan fungerer de?

Hva er nyttige triks, og hvordan fungerer de?

Grensesetting i treningssituasjoner? Hvordan foregår den?

Dette siste handler om fasthet, og det handler om å kunne snu en negativ situasjon slik at den blir positiv. Det handler om å gi barnet gleden av å lykkes, og det handler om å gi barnet tro på seg selv.

Navn på skrifttyper brukt i Fonoserien

Sassoon Primary Infant Medium.

Adrian Williams Design Ltd. (trading as Club Type)

Dr. Rosemary Sassoon har forsket frem disse skrifttypene. Hun har valgt de skrifttypene som barn selv fant det lettest å lese og skrive.

En av skrifttypene (brukt i trening med Mia), heter Sassoon Primary Tracker.

Det spesielle med denne skrifttypen er at den har dobbelt omriss, noe som gir barn mulighet for å skrive bokstavene i et gitt spor.

Når barn for alvor begynner å lære å skrive og lese, tilbyr Sassoon Primary Tracker en fin tilnærmingsmåte.

Trening med språklyder og bokstaver

Hva jeg fortalte Mia og Marius før vi begynte å trene med bokstaver:

”En gang for lenge, lenge siden ble det bestemt at alle språklydene våre skulle få hver sin bokstav. De skulle få hver sin festdrakt og hver sin hverdagsdrakt.  Derfor har alle bokstavene to drakter. Den store bokstaven er festdrakten, og den lille er hverdagsdrakten. Bokstaven bruker festdrakten sin, når den står på en viktig plass, for eks. når den kommer først i navnet ditt, men for meste bruker bokstavene hverdagsdraktene sine, slik som du og jeg.”

Språklyder fikk bokstaver for at menneskene skulle lære å lese og skrive.

Men skj- kj- og ng- lydene somlet på veien, og da de kom frem var der ingen flere bokstaver igjen.

Så måtte de ut og låne. Skj- lyden (jeg sier lyden) valgte seg s og k og j.

Det ble skj-lyden. Kj- lyden valgte seg k og j. Det ble kj- lyden og ng- lyden valgte seg n og g. Det ble ng-lyden. Til vanlig skriver vi dem slik.

Vi valgte å starte med festdraktene (store bokstaver).

(På Mias skole lærer barna de store bokstavene først).

I en leketøysbutikk fant bestemor skumgummibokstaver som kunne settes sammen i en puslespillrekke. Dette var ”festdraktbokstaver,” og vi brukte dem til vesle Mia. Ved hjelp av disse, kombinert med motiveringsspill, ros og oppmuntring, lærte Mia alle de store bokstavene, med tilhørende språklyder, siste året før skolestart.

I FONOSERIEN er det bokstavenes lyder som brukes, og det er bokstavenes lyder jeg har brukt i trening med Marius og Mia. Barna fikk vite at språklydene er byggeklosser for ordene vi bruker når vi snakker sammen.

Nå er Mia i sitt første skoleår, og vi holder på å øve inn de små bokstavene. Vi bruker skrifttypen Sassoon Primary Tracker til dette formålet. Hun får et nytt lite hefte med en ny bokstav å skrive hver gang vi øver.

Bokstavene er skrevet slik som de opptrer i FONOSERIEN. N  n n n n er som nevnt lyden til romskipet i ”Vesle Nina og lua hennes.” B  b b b b, er lyden til såpeboblene i ”Syv små såpebobler.,”  og  T  t t t t er lyden til regndråpen i: ”Den ville stormen og de hvite skyene.”

Dette mønsteret, en stor bokstav fulgt av 3-4 små (jeg har brukt fontstørrelse 72 på pc’en min) blir gjentatt på ca. åtte sider i hvert hefte. Så viser jeg Mia hvor hun skal begynne å skrive, og veien hun skal gå. Mia velger seg en ny tusj for hver side. Dette er en aktivitet hun liker, og jeg tror den er et godt redskap for å få øvelser og erfaring med å lære små bokstaver og skrive dem. Det sitter mye hukommelse i bevegelser og motorikk. Senere kan vesle Mia lære å skrive ord og små setninger med disse bokstavene.

Forskning på barnespråk

På 60- tallet gjorde ny teknologi det mulig å forske på barnespråk på en helt ny måte. Forskere fikk mulighet til å filme den tidlige kommunikasjonen mellom mor og barn, og de lærte at nettopp her, i slike tidlige mor/ barn relasjoner, har ”språkutviklingens vugge gynget gjennom årtusener.” Far, søsken og andre omsorgspersoner var nok mye mer med enn det som gis inntrykk av her, men i disse filmene fra 60- tallet var det ”mor og barn” som hadde hovedrollen.

Filmene viser hvordan øyeblikkets opplevelser står i fokus. Barnet fokuserer på det som fanger interessen. Mor snakker om det som barnet er opptatt av. Hun klær opplevelsene i språk og gir begrepene navn. Slik glir språket inn i barnets bevissthet.

Eksempel: Mor sier for eks: ”Her er bamsen din. Se! Der er bamsen sine øyne, og der er bamsen sin nese.” Eller: ”Nå skal vi vaske foten din, og nå skal vi vaskemagen, og nå skal vi vaske nesa di,” osv. Dette er en rituell lek som skaper glede og samhørighet. Den er forankret i øyekontakt og felles oppmerksomhet.

Forskning  på lesing og skriving.

Nyere lese- og skriveforskning viser at metoden, der lyd og bokstav bindes sammen for å forme ord, (syntetisk metode) er grunnleggende. Bruk av denne metoden er den mest avgjørende faktoren for tidlig lesesuksess. Den utgjør selve grunnlaget for lesing og skriving.

De fleste barn lærer å lese og skrive samme hvilken metode som blir brukt, men for barn som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker er det helt nødvendig å kunne binde bokstavlyder sammen til ord.

Vi vet også, at det som er riktig for disse barna, det er godt for alle barn.

Ordbildemetoden (analytisk metode), som går ut på å lære ordbilder, er en fin måte å supplere med. Målet er jo at barn etter hvert skal gjenkjenne ordbilder og deler av ord og setninger. Vi skal ikke velge bort den analytiske metoden. Vi skal si: ”Ja takk, begge deler.”

Håp for fremtiden

Arbeidet med FONOSERIEN og arbeidet med barna, har vært utrolig spennende.  Nå ser jeg fremover, og jeg håper at serien vil bli til nytte og glede for førskolebarna våre.

Lek og læring for små og store
Stikk innom butikken vår!

Her er veien: www.fonoserien.no

v/ Liv Nora Ringstad Lobben
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen