Skriv ut
PDF

Jan Amos Comenius

logo75Fra Jan Amos Comenius’ tanker om læring – til FONOSERIEN

Dette tilbakeblikket på 400 år forklarer min interesse for Comenius.

Da jeg studerte audiopedagogikk ved University of Southern California, Los Angeles, (speech lab) kom jeg på tanken om å lage eventyr som gav egen mening til språklyder og bokstaver.

Slik dukket ideen til FONOSERIEN opp, og siden har jeg arbeidet med den til og fra. Det meste av arbeidet er gjort etter at jeg ble pensjonist. Alle eventyrene er nå for lengst ferdig skrevet og 6 DVD’er er ferdig produsert.

For ca. 3 år siden ble jeg tipset om en artikkel som handlet om Jan Amos Comenius som levde for 400 år siden. Tipseren sa: Dette minner da mye om det du gjør, Fra en lærer som hadde skrevet om Comenius fikk jeg tilsendt The UNESCO COURIER, fra nov. 1957 som gav en oversikt over Jan Amos Comenius’ (1592-1670) sitt liv og arbeid.

Helt til da hadde jeg trodd jeg var alene om å gi språklyder og bokstaver egen mening , men Comenius var først.

Comenius laget og illustrerte trolig verdens første ABC, og han lot en dyrelyd gi barnet hjelp til å lære det skrevne lydtegnet. Her kommer sitatet fra Comenius: På denne måten vil barnet når det begynner å lese i ABC-boken minnes lyden og uttalen av hvert tegn bare ved å se dyret som lyden kommer fra. Slik gav hanspråklyder og bokstaver egen mening.

Jeg ble fyr og flamme. Tenk at en mann som levde for ca. 400 år siden hadde samme ideer om språklyder og bokstaver som meg! Jeg følte at nå var jeg virkelig i godt selskap. Dette gav støtet til min interesse for Comenius, og etterpå har jeg lest mye om og av ham.

Jeg har spurt meg selv: Hva ville vel han ment om alle de vetter, nisser, troll, feer, og alver som jeg har sluppet løs i FONOSERIEN? Han var jo en meget religiøs mann.

Så leste jeg videre: Fortell gjerne barna fabler og små fortellinger. Det liker de godt.

Han sa også: For å skille mellom eventyr og virkelighet, må barna oppleve begge deler.

Jeg har også forsøkt å finne spor etter Comenius’ gamle ABC- bok. Det hadde vært interessant å vite hvilke dyr han brukte for å presentere de forskjellige språklyder og bokstaver. Tro om det i dag finnes spor etter denne ABC-boken – etter nesten 400 år?

Jan Amos Comenius (1592 – 1670)Moderne tanker i gammel tid

For nesten 400 år siden levde det en meget klarsynt og betydningsfull mann i kongeriket Moravia, nåværende Tsjekkia. Denne mannen, Jan Amos Comenius, skulle få stor betydning for undervisning i senere tider.

En må bare la seg imponere og begeistre av denne hjertevarme og fantastiske mannen. Han arbeidet utrettelig og kontinuerlig for det han trodde på. Tre ganger ble han drevet på flukt mens alle hans eiendeler og alle hans skrifter ble brent på bålet. Han ble stemplet som kjetter, men hver gang reiste han seg som ”fugl Føniks” av asken, tok vandringsstaven fatt og fortsatte så ufortrødent sitt arbeid for å skape en fredelig og bedre verden. Han la vekt på undervisning for alle, fattig og rik, gutter og jenter i alle verdens land. Comenius var overbevisst om at veien frem mot en bedre verden var undervisning. Han mente at hele livet, fra vugge til grav, var en sammenhengende skole. Denne skolen skulle, ifølge ham, innbefatte ”alle menneskelige ting” og det som til en hver tid skulle læres var avhengig av den enkeltes ståsted i livet. Comenius la ikke bare vekt på læring av formell kunnskap og arbeidserfaring. Han la like stor, ja kanskje enda mer vekt på moralske og mellommenneskelige verdier. Det var disse verdiene som skulle – og måtte – danne grunnlaget for en verdensomspennende læringsformidling av alle menneskelige ting – fra vugge til grav.

UNESCO har adoptert mange av hans læresetninger som ledestjerner, og i dag innser de fleste av oss at samme hva en tror på, om en er kristen, ateist, jøde, muhammedaner eller muslim – Comenius’ teorier gjelder for hele verden. Den eneste sanne vei til en bedre verden er å hjelpe hverandre, skape grobunn for empati og arbeide for bedre undervisning på alle plan.

Comenius sa det slik: Tilslutt må hver og en av oss innse at vi bærer vår egen lykke i våre hjerter.

Comenius’ liv og arbeid vil sikkert være av interesse for mange, og derfor vil jeg gjerne være med på å børste støv av hans minne.

Comenius er regnet som en av verdens største tenkere. Han var teolog, forfatter, filosof og pedagog. Arbeidet hans var formidabelt. Han skrev mer enn 140 bøker. Selv i våre dager kan vi lære mye av hans fornuftige tanker, og han har da også fått stor betydning for læring og utdanning i senere tid. Han var langt forut for sin egen tid. I samtiden virket tankene hans meget uvanlige, og de hadde vanskelig for å få fotfeste bortsett fra i spesielle grupper. Etter hans død ble det gjort noen få forsøk på å trekke ham frem i lyset, uten at tankene hans skapte gjenklang.

I nærmere 200 år var han underlagt glemselens slør. Gjennom de siste 200 årene, særlig på 1900 tallet er han – sakte men sikkert – trukket frem i lyset og er nå blitt kjent over hele verden som The Father of Education. (Undervisningens far) eller The Teacher of Nations. (Nasjonenes lærer).

En artikkel i UNESCO COURIER 1957, gjorde sitt til å trekke ham frem i lyset.Denne artikkelen, Comenius – Apostle of moderen education and of world understanding, var skrevet av Marie-Madeleine Rabecq, Curator of the Museé Pedagogiquqe, Paris.

To saker skulle få stor betydning for Comenius’ liv og virke.

For det første:

Den positive arven fra Broderforeningen. Denne protestantiske sekten i Moravia var kjent for sine gode menneskelige og moralske egenskaper. Medlemmene var flittige, tok vare på hverandre, de hjalp sine naboer og var kjent for sine gode skoler, sin dype religiøse tro og sin sterke kjærlighet til hjemlandet og det tsjekkiske språket. Denne arven skulle få stor betydning for Comenius’ arbeid.

For det andre:

Tilstanden i den allmenne skolen.

Comenius opplevde selv denne, og han så på den som et skrekkens eksempel på feilslått undervisning. Han hadde selv fått erfare, og han hadde selv sett hvordan elevene ble satt til å pugge latinske ord og setninger som de ikke hadde noen mulighet for å forstå. Han så også med skrekk og gru på den utstrakte bruken av ”kjeppen” som ofte gjorde barn til krøplinger for livstid.

Etter endt utdannelse i Tyskland begynte han, 1614, som religiøs veileder og lærer ved Broderforeningens skole i Prerov, der han selv noen år tidligere hadde vært elev.

Med stor entusiasme, pågangsmot og kjærlighet til det tsjekkiske språket gikk han løs på oppgaven.

Allerede som ung student hadde Comenius begynt sitt forfatterskap. I tiden som ung lærer og åndelig veileder i Prerov – og senere i Fulnek hvor han kom som nygift i 1618 – fortsatte han dette arbeidet.

Disse årene var de roligste og mest fredfylte i Comenius’ turbulente liv. Han var inspirert av arbeidet sitt, og han så fremover. Hans visjon var en skole for alle – med gode muligheter og gode metoder for læring – godt undervisningsmateriale – en skole der alle barn fikk delta – fattige og rike – gutter og jenter. Dette var kontroversielle tema i tiden. Spesielt var mange sterkt imot skolegang for jenter.

Comenius, som med sorg måtte erfare hvordan mange av hans landsmenn ringeaktet det tsjekkiske språket, skrev blant annet en fyldig ordbok og en grammatikk på tsjekkisk. Grammatikken var grundig gjennomarbeidet og full av gode eksempler. Disse bøkene var de første og eneste i sitt slag i hele Europa, og de ble brukt som eksempler i andre land. Han skrev også sangbøker i denne tiden.

Så brøt trettiårskrigen ut – en krig hovedsakelig mellom katolikker og protestanter.

I 1620 sto Slaget om det hvite fjellet hvor protestantene og Broderforeningen led et knusende nederlag. Motsetninger mellom katolikker og protestanter skapte mye uro i Europa på denne tiden. Vi kan nevne seilskuta Mayflower som i 1620 seilte fra England til Amerika med 100 protestanter om bord. De reiste som pilegrimer, for sin tros skyld, og for å kunne følge sin egen religion.

Året etter, 1621, inntok spanske tropper Fulnek. Comenius, som hadde stått åpent frem med sine meninger og stått i spissen for Broderforeningen, var en av de første protestantene som ble forfulgt. Alle hans eiendeler, alle hans skrifter og hele hans bibliotek ble brent til spott og spe på torget i Fulnek.

Comenius, hans lille familie, og størstedelen av Broderforeningen ble drevet på flukt – inn i de dype moravianske skogene – hvor de gjemte seg og levde i huler, ja endog i hule trær.

Dette var en fryktelig tid. Urolighetene bølget frem og tilbake og nød, sykdom og pest fulgte i krigens spor. Comenius’ unge kone, Magdalena, og deres to små guttebarn bukket snart under for pesten. Det var et tungt tap for Comenius, og lite ante han – der han satt ved elvebredden og sørget – at han noen år senere, under lignende omstendigheter, skulle miste sin andre kone. Hun døde fra ham og fra fire små barn.

I denne vanskelige tiden da Broderforeningen levde på flukt i sitt eget land, skrev Comenius mange dypfølte trøsteskrift – ut fra egen erfaring. Disse verkene var av stor litterær verdi, de ble mye lest og var til stor trøst for mange. Det tsjekkiske språket som på denne tiden ikke var særlig påaktet i hjemlandet fikk et stort løft.

Siden ingen protestanter fra nå av fikk lov å bo i fedrelandet var Comenius stadig på flukt. I 10 år levde han i skjul sammen med sin nye kone og deres lille jentebaby i en liten landsby øst i Moravia. Her fant han et lite smutthull med ro for å skrive og tenke.

Her bodde også andre fra Broderforeningen. Flere var lærere og venner av Comenius, familier med små barn som alle håpet og trodde på et fritt fedreland. De trodde på en snarlig slutt på krigen, de så frem mot hjemreisen og mot nye muligheter for å utforme et godt og rettferdig skolesystem i hjemlandet.

Dette gav starten til et stort prosjekt: Utformingen av et sammenhengende opplæringsprogram på tsjekkisk, for barn 6 til 12 år.

Comenius forberedte hva som skulle læres på alle klassetrinn, og han skrev selv lærebøker for alle klassetrinnene, samt veiledningshefter for lærerne.

I denne tiden skrev han også sin første Didactica, et læreverk på tsjekkisk. Dette verket var det siste han skrev i sitt hjemland, og det skulle danne grunnlaget for alle hans senere pedagogiske verk.

I 1628 flyktet Comenius sammen med mange andre fra Broderforeningen til Leszno i Polen.

Resten av sitt liv levde han som flyktning i Europa, og han fikk aldri mer se sitt kjære fedreland igjen.

Det var i denne første tiden i Leszno (1629 – 1632) han skrev den vesle hjertevarme boka: Innformatorium for skulen hennar mor. (Oversatt til norsk ved Milada Blekastad). Comenius skrev, bokstavelig talt denne vesle boka med egne småbarn på fanget.

Her veileder han mødrene i Broderforeningen om hvordan de best kan ta vare på, oppdra, gi veiledning og lærdom til førskolebarna. Han henvendte seg til foreldrene med hjertevarme, forståelse og respekt.

Denne boka var ifølge Comenius’ eget utsagn, det eneste av hans verker som innfridde hans forventninger i samtiden. Den er også det første kjente systematiske verk som er skrevet til foreldre om hvordan de skal oppdra og gi lærdom til barn under 6 år.

Informatorium for skulen hennar mor er vel verdt å lese den dag i dag.

Vi kan merke oss at det meste av det han sier om barneoppdragelse er ”gangbar mynt” i våre dager også. Boken er sterkt preget av hans religiøse tro. Religionen var sentral for Comenius, og han satte aldri skille mellom religion og vitenskap. (Det gjorde nok ingen på den tiden).

Her kommer en bukett av Comenius’ sitater ang. førskolebarna:

Barnets spontanitet og verdighet må alltid møtes med respekt. Fortrolighet og ekte kjærlighet er den eneste sikre vei til barnets hjerte.

Førskolebarnets vei til læring går gjennom leken. Det er barnets vis at det alltid vil være på farten, hoppe, løpe, klatre, fare rundt, dra ting etter seg osv. De vil gjerne gjøre det de ser andre gjøre, og derfor er det viktig at barn får fornuftige ting å leke med: Lekehammer, lekesag, tromme osv. Små modeller av det de voksne bruker i arbeidet sitt. Lek og fantasi styrker kropp og sinn og er barnets vei til utvikling og lærdom.

Han fremholt hvor viktig det var å bruke tid sammen med barna, leke med dem, ha fortrolige samtaler, stille spørsmål og svare på spørsmål. Han sa: Slik vil barna selv lære å stille spørsmål og svare på spørsmål. Ord må læres i forbindelse med hendelser og ting, sa Comenius: For hva er vel ordene annet enn skall av tingene.

Han sa også dette: Barn kan formes. De er fleksible, og etter hvert som de vokser i kropp og sinn kan deres horisonter bli beriket og utviklet.

Comenius pekte på eksemplets makt:

Med barn i nærheten må en alltid passe på å være gode eksempler. Dette er fordi alle barn har en ”apenatur” og de vil oftest gjøre det samme som de ser andre gjøre.

Hvis alle barn bare hadde gode eksempler, ville oppdragelse knapt være nødvendig,

Så er det nå engang slik at alle barn får se dårlige eksempler, og derfor er det nødvendig å fortelle dem hva som er riktig og hva som er galt: Se på din mor, se på meg, Se hvordan vi gjør det. Gjør slik du også. Da er du flink, rådet Comenius.

Ved 6- års alder måtte grunnlaget være på plass, for da skulle barna begynne på skolen. En lærer har mange barn å ta seg av. Han ville ikke makte å ta seg av undervisning og uoppdragne barn samtidig, sa Comenius.

”Age,” høflighet, og gode vaner må læres tidlig, og ugresset må lukes bort så snart klinten kan skilles fra hveten. Ellers vil klinten vokse uhemmet og kjøve hveten og da kan uopprettelig skade bli resultatet.

Foreldre må snakke fortrolig med barna sine, leke med dem og bruke både skjemt og alvor.

For at barn skal lære forskjell på skjemt og alvor må de selv erfare begge deler.

Livet var meget hardt og vanskelig for alminnelige mennesker på den tiden. Barnedødeligheten var stor, og mange barn døde i løpet av sine første leveår.

Barnearbeid var også ganske vanlig. Mange barn bukket under, og vi vet at folketallet nesten ikke vokste på denne tiden.

Milada Blekastad skriver: ”Enten må våre kilder om livet på den tiden være galt eller så var Comenius langt forut for sin tid, og det er nok helst det siste som er riktig.

Comenius gikk inn for å konkretisere undervisning. Gå ut i naturen og åpne den levende boken som er vår verdenDette vil gi mer glede enn noen person noen gang kan gi oss. Comenius mente at all verdens visdom var å finne i Guds skaperverk. En rose ”vet” hva den er bestemt til å bli og utvikler seg deretter. En sommerfugl ”kjenner” sin vei gjennom de forskjellige stadier, fra larve til puppe og fra puppe til sommerfugl. Comenius mente at alle de riktige svarene var gjemt i Guds skaperverk. I dag blandes ikke religion og vitenskap. Nå forskes det på genetikkens, fysikkens og kjemiens lover. Comenius gikk ut fra Guds skaperverk. Vår tids forskere går ut fra universet.

Om undervisning sa Comenius sa dette: Gå ikke i gang med undervisning før elevenes interesse er vekt.

Comenius brukte selvlagede ABC’er i undervisningen. Han lot en dyrelyd gi eleven hjelp til å lære lydtegnet, og sa: På denne måten vil barnet når det begynner å lese i ABC boka, huske lyden og uttalen av hvert språktegn bare ved å se dyret som lyden kom fra.* (Se eget innslag over )

Han drog opp generelle retningslinjer for arbeidet i skolen: Elevens rolle skulle være å søke, oppdage, diskutere og repetere. Lærerens rolle skulle være å lede.

En ville da komme frem til at: Læreren underviste mindre, og eleven lærte mer.

Kjærlighet til barnet og respekt for barnets verdighet og spontanitet skulle stå i høysetet.

Som flyktning i Polen fikk Comenius et videre utsyn. Nå skrev han i første omgang for Europa, men da han håpet å nå frem til alle folkeslag i hele verden gikk han nå over til å skrive på latin.

Han ville, som Milada Blekastad sier: ”Oppseda heile menneskeetti.”

Latin var verdensspråket den gang – slik som engelsk er det i dag. Comenius omgjorde navnet sitt til latin, fra Komensky til Comenius.

Hans pansofiske hovedverk Consultatio catholica var hans egen betegnelse på sine meget omfattende skrifter som han arbeidet på storparten av liver: Disse omhandlet Alminnelig samråd om en bedring av alle menneskelige ting. Dette handler om universalopplæring for alle mennesker. Her deler han menneskelivet opp i 7 skoler – som omfattet livet – fra fødsel til død.

Han trodde fullt og fast at veien til en fredelig og bedre verden gikk gjennom opplysning og undervisning. Han reiste Europa på kryss og tvers og brevvekslet flittig med andre land og verdensdeler for å gjøre ideene sine kjent.

Han skrev også noen av sine viktigste verk på denne tidenThe Great didactic som han først skrev på tsjekkisk i sitt hjemland, ble nå gjenskrevet på latin.

Dette er et vitenskapelig læreverk som omfattet læring fra vugge til grav.

Da han var tredve år skrev han The Labyrinth of the World and the Paradise of the Heart. Verdens labyrinth og hjartans paradis. På norsk ved Milada Blekastad. Her oppdager en vandrer verden og opplever menneskenes sanne natur.

Vandreren fant at det meste av det menneskene drev med var fånyttes. Han så hvordan alle ønsket å fremheve seg selv, Mange skaffet seg sko med høye hæler fordi de ønsket å bli mer synlig i landskapet. Når dette ikke var nok, tok de i bruk stylter, og for at de skulle vises enda bedre brukte de store speil.

Denne boken viser menneskenaturen. Her må en tenke på ordtaket: Alle tenker på seg. Det er bare jeg som tenker på meg.

Verket Tana Linguarum Reservata, som omhandler læring av fremmede språk, ble oversatt til 12 europeiske språk. Denne boken gjorde han berømt i samtiden.

Prodromus Pansophiae var et verk som hadde som mål å organisere all menneskelig visdom og gjøre den tilgjengelig for all verden.

Da Comenius fikk et tilbud fra det engelske parlamentet om å reformere den engelske skolen reiste han dit, men da han ankom, var England på randen av borgerkrig og parlamentet måtte avlyse hele reformarbeidet.

Mens han var i England fikk han tilbud fra Sverge. En filantrop ved navn Louis de Geer, som fra nå av skulle bli hans trofaste beskytter og venn, inviterte ham til Sverge for å reformere den svenske skolen. Comenius gav seg i vei, men all den uro som ulmet på denne tiden gjorde arbeidet hans vanskelig.

Da han ble utnevnt som mavoriansk biskop reiste Comenius derfor tilbake til Leszno i Polen og fortsatte sitt arbeid derfra.

I 1660 reiste han til Saros Patak i Ungarn hvor han håpet å grunnlegge et pansofisk

college. Han utarbeidet en utdannelsesreform, men på grunn av mangel på brukbare lærebøker, læremangel og få studenter i tillegg, var dette et frustrerende arbeid.

Det var i Ungarn han skrev det berømte verket: Orbis Pictus, verdens første ordbok i bilder.

Han arbeidet en tid i Elblag, nord i Polen, men reiste tilbake til Leszno 1648. Endelig var trettiårskrigen slutt. Det ble skrevet en fredstraktat mellom katolikker og protestanter, men Broderforeningen var utelatt fra traktaten. Dette var en stor skuffelse for Comenius.

I 1654 slo ulykken igjen ned. Broderunionen sto på svenskenes side da disse invaderte Polen. I 1656 vant polske styrker over svenskene, og Leszno ble brent. For tredje gang i livet sto Comenius på bar bakke. Han var nå blitt 65 år og var mye syk på denne tiden. Likevel måtte han ta vandringsstaven opp på nytt. Han flyktet sammen med sin 3. kone til Amsterdam. Mye av veien måtte de gå til fots.

Tiden i Amsterdam ble stort sett fredelig for Comenius. Sønnen til Louis de Geer, Laurence de Geer skaffet ham husrom. Her følte han seg respektert og velkommen.

Hans venner i Amsterdam gav ham hjelp og finansiell støtte til å gjenskape og utgi sine tapte verker på nytt. Borgermesteren gav ham nøkkelen til byens bibliotek, slik at han kunne komme og gå som han ville.

Her levde han de siste årene av sitt liv og døde i Nährden utenfor Amsterdam i 1670.

Jan Amos Comenius blir i dag regnet som pedagogikkens far.

Da han levde – og lenge etter – virket hans tanker om undervisning fremmede. Han var langt forut for sin egen tid, og budskapet hans ble bare forstått i helt spesielle kretser. I dag er hans tanker med hensyn til undervisning tipp topp moderne, og vi må bare forundre oss over hans – en kan vel si – intuitive forståelse av barns behov og læringens positive veier.

På slutten av livet sa han:

Aldri og ingen steder fant jeg noensinne et eget hjem. Hele mitt liv har vært en pilegrimsreise.

I våre dager blir han feiret som nasjonalhelt i Tsjekkia, og her blir fødselsdagen hans, 28 mars, feiret som offentlig minnedag. I Närden i Nederland, kan vi besøke graven hans, og her er det reist et mausoleum til hans minne.

Etter fløyelsrevolusjonen i 1989, var Alexander Dubcek og Vaclav Havel – den første presidenten av et land som endelig tilslutt fikk sin frihet – blant de første som la ned kranser på graven hans. Nå blir graven hans flittig besøkt av mennesker fra hele verden.

I Uhersky Brod, Tsjekkia, som av mange regnes som hans fødested, er det bygget et museum til minne om ham. Museet er i dag meget besøkt av alle verdens folk.

Comenius var en optimistisk mann som hadde sterk tro på sitt arbeid og han var viss på at det i tidens fylde ville bære frukter.

Jeg har nærmet meg Comenius fra pedagogikkens ståsted, men føler at jeg må gi en oversikt over det han selv holdt for å være sitt hovedverk. Han følte selv at bortsett fra Informatorium for skulen hennar mor, (oversatt av Milada Blekastad ) var hans andre pedagogiske skrifter mer var et resultat av de påtrengende pedagogiske behov han stod overfor i det daglige arbeidet sitt. Jeg ønsker derfor å gi en kort oversikt over hans hovedverk, Consultatio catholica.

Comenius’ pansofiske verker.

Consultatio catholica består av syv deler og ble utgitt i to store foliobind i Praha 1966, etter at man hadde klart å oppspore de fleste av hans skrifter på nytt.

Dette verket består av syv bøker. Bok 1. Det universale vekkingsrop. Bok 2. Universal opplysning. Bok 3. Opplysning om de skapte tings sfære. Bok 4 erPampaedia *(se under!)

Bok 5. Språkenes sfære. Bok 6. Fremtidens verden. Bok 7. Oppfordring til alle menneskene om å gjøre alt de kan fra sitt eget ståsted for virkeliggjøring av den uneversale forbedringen av menneskenes anliggender.

Bøkene er ikke helt komplette. Noe har gått tapt i tidens løp.

Den fjerde delen av dette verket, Pampaedia,* omfatter læring fra vugge til grav og kaster lys over sinnene. Den tar for seg vår fysiske verden og menneskenes forhold til den. Her deler Comenius menneskelivet opp i 7 skoler:

1) Fosterstadiet: Her skapes mulighetene.

*2) Småbarnstadiet: Arketypene, Her blir mulighetene formet. Til førskolebarns foreldre skrev han Informatorium for skulen hennar mor.

3) Skolebarnstadiet: Tenkningens utvikling.

4) Tenåringsstadiet: Orientering i verden.

5) Ungdommen: Kunstens skole hvor man lærer å beherske sitt fremtidige yrke.

6) Manndomsalderen: Den moralske sfære (modenhet og arbeid)

7) Alderdommen: Den åndelige modenhet og det store oversyn.

Comenius ville vise at menneskenes higen etter rikdom, makt og egen berømmelse fører ingensteds hen, annet enn til kaos.

I følge sin dype religiøsitet fremholdt han at alle måtte handle og tenke med kjærlighet i forhold til sannheten og i samsvar med guds vilje. Han så med fortvilelse på de forskjellige religiøse retningers kamp seg imellom. Ingen mennesker eller sekter har krav på sannheten, sa Comenius. Det har alene Gud.

Comenius regnet Consultatio Catolica som sitt hovedverk.

Tilbake til Comenius og førskolebarna – førskolealderen.

Informatorium for skulen hennar mor var, etter han eget utsagn, den boken som best nådde opp til hans egne forventninger i hans egen tid. Comenius kaller småbarnsalderen for mulighetenes alder. Han pekte på hvor viktig kjærlighet, omsorg, fortrolighet og respekt er for barnet og på hvor stor verdi som ligger i trygghet og en god, vennlig og fast veiledning. Comenius var vel den første som forsto hvor viktig og grunnleggende småbarnsalderen er for barns utvikling. Denne viktige perioden i livet måtte utnyttes så godt som mulig for denne viktige perioden i barnets liv ville aldri mer komme tilbake. (Det er rart å se hvordan tankene hans samsvarer med dagens moderne forskning).

Han fremhevet også lekens store betydning for barnets læring og utvikling og han sa det slik: Barnets vei til læring og utvikling går gjennom leken.

Referanser:

Marie-Madeleine Rabecq: COMENIUS, Apostle of Modern Education and of World understanding. UNESCO Courier, November 1957.

Milada Blekastad: Menneskenes sak (1977).

Milada Blekastad: Verdens labyrint og hjartans paradis. (I Milada Blekastads oversettelse)

Comenius: Informatorium for skulen hennar mor. (I Milada Blekastads oversettelse)

Comenius: Verdens labyrint og hjertets paradis. (I Milada Blekastads oversettelse)

Lek og læring for små og store
Stikk innom butikken vår!

Her er veien: www.fonoserien.no

v/ Liv Nora Ringstad Lobben
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen