Veiledning til foreldre, barnehager og skoler

Når barnet har tumlet omkring ute og inne i fri og spontan lek, når det blir fint med en pust i bakken og et romslig fang til trøst og glede, da er det tid for nærhet og fortrolighet – og for eventyrene i FONOSERIEN – De magiske lydene.

Eventyrene er sterke trylleformler. De tryller frem glede, spenning, moro, forundring og ettertanke – og de skaper et godt miljø for fortrolighet, omsorg og kjærlighet.

Eventyrene er til glede både for barn og voksne, og som barna selv sier: En blir glad av å se på disse eventyrene og av å høre den fine musikken.

FONOSERIEN -  De magiske lydene er et nytt og sjenerøst skjønnlitterært tilbud til førskolebarn fra 3 ½ år. Her står spennende og lærerik underholdning i lekens og fantasiens tegn.

Leken er barnets hovedvei til læring og utvikling, og for det lille barnet kan livet ofte sammenlignes med et stort puslespill. Det karakteristiske for barnets læringsprosess er at fokus ofte flyttes fra brikke til brikke i puslespillet. Barnet suger til seg litt her og litt der – viten om mange forskjellige ting. De lærer om språk, om følelser, om hva som er riktig og hva som er galt. De lærer om grenser og relasjoner, og om den verden vi lever i. Barnets naturlige vei til læring går gjennom leken. Puslespillets brikker blir klarere etter hvert. Leken fører til utvikling, innsikt, forståelse og kunnskap. Foreldre, familie, barnehagepersonale og lekekamerater er barnets støttespillere og hjelpere på veien. Heldige er de barn som har gode veiledere.

Språket er en av de viktigste gaver vi mennesker har fått, og det går som en rød tråd gjennom alle læringsprosesser og alt vi gjør og opplever. Fordi språket er tankens redskap, henger språk og tanke nøye sammen. Språket betyr så uendelig mye for oss alle. Det har vært vår følgesvenn og vår pådriver fra steinaldermann til astronaut, og det blir regnet som menneskets adelsmerke.

Hvordan språk mestres er derfor av avgjørende betydning for læring, både for barns utvikling og for menneskenes historie. FONOSERIEN – De magiske lydene er et fantastisk hjelpemiddel i arbeidet med førskolebarn. Mitt håp er at FONOSERIEN, på linje med andre gode tiltak, skal bli et samarbeidsprosjekt mellom hjem, barnehage og skole. La oss, sammen med barna, hoppe lett og lekende rundt fra brikke til brikke i livets store puslespill. Barna plukker opp lærdom fra de forskjellige puslespillbitene, snart her og snart der, alt etter alder og modenhet, og vi gleder oss sammen med barna over alt det spennende som vi opplever på veien.

Ferdinand de Saussure, sveitsisk lingvist 1857 – 1913, av mange regnet som grunnlegger av moderne lingvistikk, sa dette om språklyder og bokstaver. Språktegn har ingen mening i seg  selv. Først når de kommer sammen med andre språktegn får de mening.

Med FONOSERIEN skjer det noe revolusjonerende nytt. Her får alle språklyder og bokstaver egen mening, og vips – så kan barna lære dem på samme måte som de lærer seg nye ord. FONOSERIEN tilbyr også mye generell læring om mange forskjellige tema.

Den største målgruppen for FONOSERIEN er helt vanlige barn.

Barnegruppen med funksjonshemminger vil også ha stor nytte av FONOSERIEN. Disse har et stort behov for fortrolighet, omsorg og hjelp. (Ulike funksjonshemminger er Beskrevet på side 6).

Ved FONOSERIENS hjelp vil den største gruppen med barn, og også de med lettere funksjonshemming få anledning til å lære bokstavene nesten helt av seg selv. FONOSERIEN er tuftet på lekens premisser, på eventyr, lek, spenning, moro og fantasi. Ved bruk av disse virkemidlene glir læring på plass nesten ubemerket. Vi voksne ønsker å ta naturlig del i barnas opplevelser. Derfor stiller vi viktige spørsmål og kommer med forklarende innspill. Slik gjør vi barnas vei til ny læring enklere, og slik forsterker vi det som barnet allerede har lært. Her knyttes lek og læring sammen på en naturlig måte. Hendelsene i eventyrene blir lett samtaletema mellom barn – og mellom voksne og barn. Her skapes gode muligheter for fortrolige samtaler og også gode muligheter for integrering.

Det er ønskelig at alle barn får mest mulig kunnskap i førskolealder, kunnskap om språklyder og bokstaver, lærdom om verden, om mennesker og dyr, fugler og fisker, riktig og galt, og ikke minst om følelsene våre. Vi ønsker å ha en god del av dette på plass før skolestart, men vi ønsker å gjøre det på barnas premisser. Derfor er FONOSERIEN først og fremst underholdning og en kraftig interessevekker.

Nærhet og trygge relasjoner er viktig og nødvendig for barn som skal lære. Barn flest sitter som tente lys og følger med når filmen ruller, men det finnes også noen sarte sjeler iblant. For disse barna kan det bli vel mye spenning, og da er det fint å ha en trygg armkrok å sitte i underveis.  I første omgang kan det være nok å høre på eventyret. Vi roser barna når de tør å titte opp fra armkroken. Vi snakker med dem om det som er skummelt. Vi forklarer, avdramatiserer, og leker med eventyrenes aktuelle språklyder og bokstaver. Slik gjør vi barna ”tøffere”.

Når vi gir barna vår fortrolighet, får vi fortrolighet tilbake. Fortrolighet er et magisk ord som har sitt utspring i kjærlighet og gode relasjoner. Fortrolighet er et viktig fundament i all omgang med barn.

Den gode samtalen som tar utgangspunkt i barnas forutsetninger og interesser, skaper grobunn for uformell læring og positiv utvikling.

Første gang barn hører et eventyr, eller en historie, fornemmer de kanskje bare essens av innholdet. Så har naturen tilrettelagt alt så klokt at førskolebarn ønsker å høre samme eventyr om og om igjen, og hver gang barnet hører eventyret vil det få med seg noe nytt. Barn kan lære utrolig nye av hverandre, og vi voksne kan gjøre mye for tilrettelegging av læring for barna.

Barn skal også lære forskjellen mellom eventyr og virkelige fortellinger. De trenger mange eksempler på dette.

Gjentagelse er nøkkelord i all språkutvikling.

Tenk bare på hvordan mor opp gjennom alle tider har fokusert på begrepene om – og om igjen: Nå skal vi bade. Nå skal vi vaske magen din og nå skal vi vaske foten din. Tenk på barnas første pekebøker med hund, katt, sau og ku osv, og det aktuelle språket i så måte. Hvor er pus? (Der er pus) Hva sier pus?( Pus sier mjau) osv. Først sier vi alt selv, men etter hvert legger vi inn små forventningspauser som gir barnet sjansen til å svare. Kommer ikke barnets svar ganske kvikt, svarer vi selv: Pus sier mjau, osv. Dette er øyeblikk hvor vi deler glede, forventning og begeistring. Barnet får mye positiv oppmuntring og oppmerksomhet. Her skapes en rituell lek som barnet elsker, og det varer ikke lenge før de overtar både spørsmål og svar selv. Det at førskolebarn ønsker å se og høre samme eventyr flere ganger gir oss god anledning til repetisjon, noe vi trenger for å holde lærdom ved like. Slik kommer nye begreper, språklyder og bokstaver og mye mer på plass.

Det som karakteriserer slike situasjoner er at vi gir – uten å forvente noe tilbake og at barna lærer gjennom deltagelse og opplevelser.

Når barnet er klar for det, vil vi få både spørsmål og svar.

FONOSERIENs presentasjon av språklyder og bokstaver er en fortsettelse på linjen fra barnets første pekebøker. Her er det viktig med god oppfølging i form av velvalgte spørsmål. Når vi presenterer nye eventyr med språklyder og bokstaver, kan vi bruke samme mønster som når vi presenterte begrepene hund, katt osv.

Vi fokuserer på den språklyden og bokstaven som vi ønsker å presentere for barnet. For eks. kj- lyden i Vesle Kjappi. Hvor er Kjappi? (Der er Kjappi) Hva sier Kjappi? (Kjappi sier Kj kj kj kj).  Underveis viser vi mye begeistring og glede.

Eksempler på hvordan FONOSERIEN gir språklyder og bokstaver egen mening.

I eventyret Vesle Kjappi møter vi et lite tog som kjører ut i verden for aller første gang. Hun kjører av sted på skinnegangen og sier Kj kj kj kj. Det er språket hennes, og det kan, som vi vil se, bety litt av hvert.

I eventyret: Vesle Nina og lua hennes farer Nina og Eilian av gårde i romskipet, Det er romskipet som synger:  N n n n n.(pulserende lyd gjør lyden mer spennende). I Stormen og de hvite skyene hører vi skyenes tårer. De faller som regndråper mot jorda og hvisker: T  t  t  t  t. Tippoldemor Marias tryllelyd lyder slik:L l l l l (pulserende lyd). Hun tryller seg ut av bildet sitt for å trøste vesle Lasse som er syk på bursdagen sin.

Den stakkars Gjøken som mistet stemmen sin kan ikke lenger synge. Det blir bare: K-k  k-k  k-k  k-k. Heldigvis finner han igjen stemmen sin til slutt, og da lyder hans klare og fine ko- ko ut over skog og eng. (NB. Fuglesangen i eventyret er autentisk for den fuglen som er i fokus). Ozelotene i jungelskogen blir mobbet av den slemme slangen. Han er så skummel når han hveser: S s s s s.

FONOSERIEN tydeliggjør språklyder og bokstaver. De får liv, innhold og mening, og barna får ”knagger” å henge dem på.

Dette er skjønnlitterær underholdning for små barn – og det er uformell læring – læring gjennom lek.

FONOSERIEN er første skritt på veien frem mot lesing og skriving. Den gir oss en morsom og spennende presentasjon av språklyder og bokstaver. For første gang får de liv og mening. Vi har aldri hatt et lignende hjelpemiddel før. For å gi barna repetisjon, kan vi peke ut den aktuelle bokstaven når vi leser billedbøker. Vi kan også bruke den i forbindelse med skattejakt, ”Kims lek” og forskjellige andre leker. Når barnet er blitt litt eldre, og er blitt kjent med språklyd og bokstav gjennom FONOSERIENs eventyr, kan vi begynne å peke dem ut i nærmiljøet. Vi passerer et reklameskilt for ”Solo” og sier: ”Se! Der er slangen Kobra sin bokstav, han som mobbet de små ozelotungene i jungelskogen.” Vi drar ut slangens lyd, slik at den blir ekstra tydelig: Ssss. Samtidig viser vi glede og begeistring ved møtet med språklyder og bokstaver. Ikke vent noe respons fra barna her. De vil selv komme på banen og ta styringen når de er klare for det.

Nye begreper

Skinnegangen er sporet til Vesle Kjappi. Bjørnen sover i hiet sitt om vinteren. Disse begrepene er sikkert ukjente for mange barn. Vi forklarer ordene så godt vi kan. Kan vi ikke vise til ordets betydning ved bruk av virkelige gjenstander, kan vi bruke bilder, eventyrbøker eller film – eller vi kan tegne. Er vi ikke sikker på om barnet forstår, så spør vi: Hva tror du det betyr?  Ved å stille barnet spørsmål, lærer barna å stille spørsmål selv, og ved høre svar lærer de å svare. Prøv å finne mulighet for repetisjon på nye ord. Bruk dem i dagligtalen der dette faller naturlig, eller planlegg situasjoner der begrepene brukes og repeteres. Det dukker opp mange nye begreper i  FONOSERIEN. Vi blir presentert for dyr, fugler og fisker, og vi kommer også inn på geografi og naturkrefter. I eventyrene er følelser og handlinger projisert over på eventyrfigurer, og da blir det lettere å snakke om hva som er riktig og hva som er galt – og hvorfor. Det er viktig å flette læring inn i førskolebarns lek. Førskolealderen går så fort, og den kommer aldri mer tilbake.

I år 2000 fikk James Heckman, University of Chicago, Nobelprisen i økonomi. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt forsket han på The Perry Preschool Program. Dette tiltaket omfattet barn fra tre til fire år fra vanskeligstilte familier. Barna ble inndelt i to grupper – en kontroll- og en eksperimentgruppe. Kontrollgruppen fortsatte som før, mens eksperimentgruppen fikk 2,5 timer med stimulering alle ukedager over en periode på 2 år. Begge gruppene ble fulgt opp til elevene var 40 år. Resultatet av denne studien viste at eksperimentgruppen hadde gjennomsnittlig høyere lønn, færre mottok sosialstøtte, flere hadde fullført videregående skole, flere eide sitt eget hjem og færre hadde vært involvert i kriminalitet.

Heckmans forklaring på den utrolig positive virkningen av The Perry Preschool  Program var at læring er en selvforsterkende prosess. Det vi lærer når vi er ganske unge, forsterkes mange ganger gjennom det han kaller en multiplikatoreffekt. Multiplikatoreffekten betyr at læring fostrer mer læring. Heckman mener småbarnsrettede programmer er virkningsfulle nettopp fordi de sikrer at barnet lærer mer i førskolealder. Dette sikrer igjen barnet et større læringsutbytte i andre klasse og så videre. En viktig konsekvens av multiplikatoreffekten er at forskjellene som eksisterer blant barn allerede i småbarnsalderen, vil vokse i skolen fra år til år. Dette skulle tilsi at jo senere vi setter inn tiltak for å hjelpe barn som henger etter, desto mindre effekt vil slike tiltak ha. Spesialundervisning i grunnskolen og videregående skole kan ikke erstatte manglende oppfølging i førskolealder. Offentlige arbeidstrenings- og tiltaksprogrammer er viktige, men de kan ikke ta igjen tapt læring i småbarnsalderen. Nyere forskning støtter opp om dette synet.

De som velger bort et skikkelig tilfredsstillende tilbud til førskolebarna, sparer på skillingen og la daleren gå. Disse viktige årene i førskolealder kommer aldri mertilbake. Jørgen Frost, seniorrådgiver ved UiO, sier det slik: Ved 6-års alder er vinner- og taperbarna allerede utpekt. Dette tilsier at vi må oppdage barn som henger etter og gi dem riktig og omfattende stimulering så tidlig som mulig.

Vi må våge å konfrontere barn med følelser – både gode og vonde. Noen har kanskje lest Curlingforeldre og servicebarn av Bent Hougaard, Gyldendal forlag. Han snakker om foreldre som i forkant koster bort alle hindringer på barnas vei fordi de vil at barna alltid skal være glade og fornøyde. Med denne aktiviteten gjør de barna en bjørnetjeneste. Hvordan skal barn lære for eks. vonde følelsene og vanskeligheter å kjenne hvis de ikke får oppleve dem? Hvordan skal barn kunne utvikle empati uten at de selv opplever følelser og hindringer på veien og noen som gir hjelp og trøst og forklaringer. Hvordan skal barn kunne forstå andres følelser uten å ha sammenligningsgrunnlag. Vi må våge å snakke om følelser. Følelser er noe vi har felles. Vi må kunne snakke med barna om det som er vondt og vanskelig, samtidig som vi vektlegger det som føles fint og godt. Da lærer barnet både om egne og andres følelser.

Hvordan avleder vi små barn, og hvordan setter vi grenser?

Småbarn kommer ofte opp i farlige situasjoner som kan resultere i uønskede hendelser. Da prøver vi å avlede dem. Dvs. vi leder barnets oppmerksomhet på noe annet.  Far til en liten døv pike sa dette om avledning. Aldri et nei uten et ja! Eksempel: Det er ikke så lurt å leke med dette. Det kan gå i stykker! Kom så skal vi finne noe annet spennende å leke med. Barna skal lære så mye, og livets spilleregler skal også på plass. Å lære barna hvordan de skal oppføre seg er en lang prosess som krever tålmodighet. Grunnlaget må legges i førskolealder. Grensesetting utført på en rolig, riktig og fornuftig måte er viktig. Her er det nødvendig å begynne tidlig, så snart barna kan uttrykke seg og forstå hva vi sier.  Suksessfull grensesetting er avhengig av god fortrolighet og mye hengivenhet. Grensesetting handler om å snu en negativ situasjon, slik at den blir positiv. Grensesetting handler om å være vennlig, men fast. Den handler om å holde hodet kalt og hjertet varmt. Begynner vi på en grensesetting, bør vi også gjennomføre den selv om den føles tøff både for barn og voksen. Et nederlag her gjør det enda vanskeligere neste gang vi prøver. Riktig grensesetting vil gi barnet en følelse av å ha overvunnet seg selv. Når vi, sammen med barnet kommer i mål, er det full jubel, klem og  godord. Både for barn og voksen føles det godt å legge en positivt gjennomført grensesetting bak seg.  Ved å gi positiv bekreftelse og gode tilbakemeldinger overfører vi automatisk glede og gode følelser til barnet. Så flink du var nå. Du er en fin gutt/jente, og jeg er så glad i deg. I førskolealder er alt så nytt for barnet, og det som skjer setter sterke spor. Førskolebarna lærer så utrolig mye på mange felt – både av språk, kroppsbeherskelse og av livets spilleregler. De lærer av sine opplevelser. Førskolealder er den optimale startperioden for læring, og det som barna lærer nå, sitter gjerne spikret fast livet ut. Tapte muligheter for læring i førskolealder er som sagt meget vanskelig å ta igjen senere.

God omsorg + grensesetting = god oppdragelse

Mange foreldre finner at barneoppdragelse er en vanskelig oppgave, og mange barn er frustrert på grunn av feilslåtte forsøk og flytende grenser. Barn med slik bakgrunn viser ofte utagerende adferd. Her trenger både barn og foreldre hjelp til å forebygge og avverge feilutvikling. Ingen barn er like, og en må derfor ta individuelle grep i oppdragelsen. Et lite barn som skriker for å få viljen sin kan være en prøvelse både for mor og far. Det er vanskelig å være vennlig og bestemt i slike situasjoner, og mange foreldre kunne trenge profesjonell hjelp. Det er viktig å påpeke at barnets sterke vilje er en positiv egenskap når den ledes i riktig retning. Grensesetting kan være vanskelig for mange, og ”gode råd” kan være sprikende. For å spre opplysning om grensesetting trenger vi kurs, foreldreveiledning og filmer som viser og som forklarer dette i praksis. ”Nanny”- program på TV er ganske opplysende. Hvem kunne vel ikke ønske seg en god ”Nanny” på øret, – en som til en hver tid fortalte hva som var riktig å gjøre?

President Barack Obama  har dette tipset til andre fedre:  ¤  Vær en god rollemodell. Gå foran som et godt eksempel for dine barn. Når vi har forventninger til dem, må vi stille høye krav til oss selv.  ¤  Lær barna å verdsette empati – evnen til å stille seg selv i andres sko og se verden fra deres øyne.  ¤  Vi må lære våre barn at vi ikke blir sterke ved å holde andre nede, men ved å løfte andre opp.  ¤  Gi barna håp og fremtidstro.

Det er lurt å ha disse tipsene i mente for alle som har med barn å gjøre!

Utvikling skjer ikke i samme tempo og i samme spor for alle barna.

Vi ser at barn med noenlunde lik utrustning lærer forskjellige ferdigheter til forskjellig tid. Det ser ut som om de følger sine individuelle løyper, eller kanskje de er opptatt med helt forskjellige ”puslespillbiter?”  Gutter er ofte mer opptatt av fysisk utvikling på en tid der jenter er mer opptatt med språk. Det er ikke alltid like lett å si på hvilken brikke i puslespillet barnet befinner seg. Comenius, som levde og virket for 400 år siden, (se artikkel om Comenius) sammenlignet barnas veier til utvikling med sommerfrukt, høstfrukt og vinterfrukt. Disse fruktene modnes som vi vet i forskjellig tempo.

Sommerfrukten modnes først. Sommerfruktbarn er kvikke og oppfatter lett, men det er en sannhet i det gamle ordtaket: Det som lett kommer – lett går. Derfor er det alltid viktig med gjentagelser og repetisjoner.

Høstfruktbarna, den største gruppen. De lærer som forventet og skaper få bekymringer i så måte. Vi må bare passe på at barna får nok repetisjon. Den siste gruppen, var i følge Comenius, vinterfruktbarn. Disse trenger mer tid til å fordøye lærdom, Kanskje befinner de seg på annet sted i puslespillet. Så opplever vi at når de først har fått taket på en ferdighet, sitter den som spikret fast for alltid. Dette kan være en trøst for foreldre som strever med barn og synes det går tregt. Fortvil ikke! Kanskje er barnet ditt et vintereple.

Den naturlige variasjonen i normal utvikling er som kjent stor, og siden barn er så forskjellige, blir mange foreldre usikre. De har ofte mange spørsmål som de ikke finner svar på.

Foreldre som er usikre mht. barnets utvikling bør ta kontakt med lege, helsestasjon, barnehage, skole, pp- tjeneste. Barn som av en eller annen grunn henger etter forventet utvikling, må få hjelp så tidlig som mulig i form av utredning og tiltak.

FONOSERIEN har også en mindre, men kanskje enda viktigere målgruppe. Denne består av barn som kommer til verden med ”mindre håndbagasje” enn vanlige barn. Dette er barn med forsinket utvikling eller funksjonshemminger.

Viktige grunner for forsinket utvikling er ulike funksjonshemminger, som forsinket språkutvikling, fonetisk svikt, konsentrasjonsvansker, ADHD, hørselsvansker, synsvansker, fremmedspråklig miljø. Vi møter også barn med evnesvikt og vi møter understimulerte barn. Blant de sistnevnte er kanskje omsorgsvikt, rusmisbruk og narkotika med i bildet. Barn som sliter- og barn med funksjonshemminger trenger spesiell tilrettelagt trening, og foreldre og barnehagepersonale trenger veiledning. Her må spesialistene inn med råd og dåd. Noen av disse barna er det lett å se. Mange er allerede på plass i støtteapparatet mens andre kan være vanskelig å oppdage. Se opp når barn har utagerende adferd, eller når barn prøver å være usynlige. Disse barna er risikobarn. Uønsket adferd er som oftest et symptom på at noe er galt. Vær oppmerksom på hvordan barna har det. Sliter de for å hevde seg? Passer de ikke riktig inn blant de andre? Hvordan er trivselen? Hvilke signaler sender barnet ut?

For barn med lettere funksjonshemninger er kanskje FONOSERIEN det lille ekstra som skal til for å overvinne problemene, mens andre barn vil trenge ekstra støtte og hjelp ved siden av.

Det ligger mye visdom i følgende ordtak: Det er lettere å forebygge enn å helbrede. Barn som strever trenger ofte sakte progresjon og mye motivering. Disse barna trenger vår omsorg, nærhet og fortrolighet aller mest. Vi må finne ut hvor på utviklingsstigen barnet står. Så går veien videre derfra. Et batteri med motiveringsmateriale kan ofte være nødvendig. Her kommer et sitat fra min audiopedagogutdannelse i Los Angeles: Når barnet går lei, er ikke dette barnets skyld.Det er du som ikke har spennende nok motiveringsmateriale. Hvis vi klarer å lede og hjelpe barn på riktig måte i førskolealder, vil dette siden gjenspeile seg i skolen i form av bedre trivsel og bedre læringsmuligheter for alle.

FONOSERIEN er høyaktuelt stoff i våre dager. I mange barnehager er språklyder og bokstaver er på full fart inn. Serien er midt i blinken for barn, foreldre, barnehager, skoler og pp-tjeneste. Jeg har merket meg at FONOSERIEN lett blir samtaleemne blant barna, og at de som ligger fremst i løypa gjerne drar med seg dem som ligger lenger bak.

FONOSERIEN er et inkluderende hjelpemiddel samtidig som det er god underholdning

Det er fint å lage bevegelser til språklydene.

Det sitter mye hukommelse gjemt i bevegelser. Her kommer noen eksempler på slike bevegelser: ”Vesle Kjappi” hjelper til med å drive forhjulene rundt med ”hendene sine” Vi kan holde hendene lett knyttet foran oss og late som om vi sveiver hjulene. Samtidig sier vi: ”KJ kj kj kj” i takt med bevegelsene.

I ”Vesle Nina og lua hennes” har romskipet en vinge hele veien rundt. Vi strekker armene ut fra kroppen og later som om vi er romskip. Så flyr vi rundt og svinger samtidig som vi sier: ”N n n n n”

I ”Den ville stormen og de hvite skyene” er det skyas tårer, regndråpene, som lager lyden. Denne kan vi imitere ved å tappe lett med fingertuppene på hode eller skuldre mens vi sier lyden i takt med bevegelsene: ”T t t t t”.

Jeg oppfordrer herved foreldre og barnehagelærere til å bli med på å lage gode illustrerende bevegelser til språklydene og til å flette dem inn i leken. FONOSERIEN kan kjøpes hos de fleste bokhandlere. (Spør etter FONOSERIENs DVD’er).

Vesle Kjappi, Vesle Nina og lua hennes, Stormen og de hvite skyene, Tippoldemor Maria, Gjøken som mistet stemmen sin og Ozelotene i jungelskogen .De kan kjøpes enkeltvis hos de fleste bokhandlere, og de kan bestilles fra nettbokhandlere. For eks. www.haugenbok.no og www.bokkilden.no med flere, eller de kan lånes på bibliotek.

Tilslutt noen hete tips når far og mor, besteforeldre, tanter og onkler føler for å ta spandérbuksene på. Kjøp en DVD fra FONOSERIEN! Dette er skjønnlitterære eventyr på DVD (film). Det er spennende og lærerike jule- og fødselsdagsgaver som vil vekke både glede og begeistring hos de små fra 3 ½ år. FONOSERIEN kan også være med på å danne et fint og nyttig samarbeide mellom hjem, barnehage, skole og pp- tjeneste.

Så et forslag til foreldreforeninger og førskolelærere.

Lek og læring for små og store
Stikk innom butikken vår!

Her er veien: www.fonoserien.no

v/ Liv Nora Ringstad Lobben
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Hva med om foreldreforeningen og barnehagen inngikk et samarbeide om kjøp av DVD’er fra FONOSERIEN? Hva med å lage et system for byttelåning innenfor samme foreldreforening?

Vennlig hilsen

Liv Lobben

Logoped og audiopedagog